Mitt inntrykk av boka

Jeg likte "Nærmere høst" veldig godt. Mest på grunn av at den handlet om en jødefamilie fra Norge og hva som skjedde med dem under krigen. Den var spennende og lærerik på samme tid, og den fikk meg til å tenke på hvor godt vi egentlig har det i dag. I begynnelsen av boka, visste jeg ikke at hovedpersonen og familien hennes var jøder. Og bortsett fra årstallet, var det ikke så mye som røpet at det var krig. Slike ting kom liksom frem gradvis i historien, og det likte jeg.
En person som gjorde inntrykk på meg, var storesøsteren til Ilse. Hun het Sonja og var 19 år. Jeg ble bare overrasket hvor moden hun var, og hvor mye ansvar hun tok i familien. I starten var alt hun tenkte på familien og den nye jobben hennes. Hun bekymret seg alltid for familien og ønsket alltid at de skulle ha det bra. Den nye jobben hennes var på et teater der hun skulle sy kostymer. Hun ønsket den fordi hun syns det hørtes spennende ut, men også for å tjene penger til mat.
Da faren ble arrestert, ble moren helt knust og helt fjern. Da var det Sonja som tok morsrollen. Det var hun som laget mat, passet på Ilse og Miriam og holdt leiligheten i stand. Og når de selv ble hentet, var det hun som passet på å få med seg mat og alt annet de trengte. Det var hun som passet på lillesøsteren og moren gjennom hele reisen til Auschwitz. Jeg vet ikke om jeg kunne klart noe slikt. Være så redd selv, se moren min enda reddere, men fortsatt ta ansvar og passe på de andre. Hun var så ung, men likevel så moden. Men så må jeg jo huske at dette er en helt annen til, Det var nok mye som var annerledes fra i dag.